+47 75 77 51 00 poassta(alfa)arran.no

Demensutredning tilpasset samisk språk og kultur.

Árran arrangerte demenskonferanse i Bodø.

11. og 12. februar 2013 arrangerte Árran, i samarbeid med Universitetet i Nordland, en konferanse om demensutredning tilpasset samisk språk og kultur i Bodø.

 

Dekan Arne Fjalstad, profesjonshøgskolen, UIN
Dekan Arne Fjalstad, UIN og demensforsker Fred Andersen, Árran, ønsket velkommen til konferansen.

Konferansen hadde god spredning av deltakere fra nord til sør.

Demens er en av de viktigste aldringssykdommene vi har, hva angår forekomst, sosial og økonomisk belastning for individet, familien og samfunnet. Alzheimers sykdom utgjør 65-70 % av alle demenssykdommer. Det finnes verktøy for å utrede og diagnostisere demens, men disse er ikke tilpasset samisk språk og kultur. Konferansen hadde som målsetting å belyse teoretiske og praktiske retningslinjer for å kunne jobbe videre med utredningsverktøy tilpasset samisk språk og kultur. Dekan Arne Fjalstad ved profesjonshøgskolen ved UIN, åpnet konferansen og uttrykte glede over at konferansen var lagt til universitetets lokaler ved UIN.

Helsepersonell fra flere kommuner i det samiske forvaltningsområde fra Tana i nord til Røyrvik i sør deltok på konferansen. Kløveråsen som er Helse-Nords komptansesenter for demens, var representert med 7 personer. I tillegg deltok forskere og helsepersonell fra UNN, UIT, UIN, HIF, NAV Nordland, Helse-Finnmark, PPT Ofoten, Helsedirektoratet og Sametinget.

 

 

Knut Engedal, professor Ullevål Universitetssykehus
Professor Knut Engedal, dr. med., overlege ved Hukommelsesklinikken, Ullevål universitetssykehus HF.

Professor Knut Engedal, Ullevål Universitetssykehus

Engedal poengterte bl.a. de store utfordringene med diagnosekriterier og diagnostikk av demenssykdom i tidlig sykdomsstadium. Tverrfaglig samarbeid er viktig i utredningsfasen, samt viktigheten av å ha et demensteam i kommunehelsetjenesten.  Han kom inn på utfordringen med å diagnostisere demens på tvers av etniske kultur-og språkbarrierer, mangel på litteratur om tema og få tilrettelagte og validerte tester. I utgangspunktet brukes de samme prinsippene som for majoritetsbefolkningen; sykehistorie, klinisk utredning og informasjon fra pårørende. Når det gjelder kognitive tester står vi praktisk talt på bar bakke.

 

Snefrid Møllersen, dr psychol SANKS
Dr. Psychol SnefridMøllersen, SANKS.

Dr. psychol Snefrid Møllersen, SANKS

Møllersen tok for seg kulturbegrepet; dvs summen av kunnskaper, livsmoral og sosiale koder i et samfunn. Helse og velvære er uløselig knyttet til kulturbegrepet. Kognisjon utvikles med basis i arv og miljø og er basert på kulturelt betinget erfaring og formelle kunnskaper. Når en skala standardisert måling av kulturelt betingede verdier i en kultur anvendes uendret i en annen, vil det alltid knyttes usikkerhet til hva som faktisk måles.

 

 

Kristine Grønnmo, avd spl Undervisningssykehjemmet Karasjok
Avdelingssykepleier Kristine Grønnmo, Undervisningssykehjemmet Karasjok

Avdelingssykepleier Kristine Grønmo, Undervisningssykehjemmet Karasjok

Grønnmo presenterte et prosjekt som ble gjennomført ved Undervisningssykehjemmet i Karasjok i 2004, med støtte fra Sametinget. De arbeidet med å utvikle og tilpasse et standard MMS- skjema til samiske brukere basert på samisk kultur, da 80 prosent av befolkningen er samisktalende. Skjemaene ble de utprøvd i Kautokeino, Karasjok og Røros.

 

Ellen Ingrid Eira, sykepleier Helse-Finnmark
Sykepleier Ellen Ingrid Eira, Helse-Finnmark

Sykepleier Ellen Ingrid Eira, Helse-Finnmark.

Eira ledet prosjektet med å utvikle og tilpasse et standard MMS- skjema til samiske brukere basert på samisk kultur, ved Undersvisningssykehjemmet i Karasjok i 2004. Hennes erfaringer med skjemaet og bruken av denne var et verdifullt bidrag i konferansen. Hun nevnte eksempler på tema fra testen som samiske pasienter ikke forholdt seg til i noen vesentlig grad, som hvilken etasje man befinner seg på, tegning av figurer var vanskelig for den som ikke var vant til å tegne, tidsangivelser, m.m.

 

 

Matti Viitanen, professor Karolinska institutet Sverige
Matti Viitanen, professor Karolinska institutet, Stockholm, har selv forankring i reindrifta.

Professor Matti Viitanen, Karolinska institutet, Stockholm

Viitanen understreket at demens er et syndrom som består av hukommelsessvikt og svikt i en eller flere kognitive tilleggsfunksjoner. Svekket funksjon gjør at pasienten ikke lenger er i stand til å ivareta dagliglivets funksjoner på samme måte som før. I mange kulturer ansees aldersrelatert hukommelsessvikt som en normal tilstand. Tester som brukes er kulturelt betinget og kan i liten grad anvendes på tvers av etnisitet. Utdanning og yrkeserfaring spiller en rolle, ved at høyere utdanning vil pasienten ha kognitive reserver som, inntil en viss grense, kompenserer for den pågående ødeleggelsen av nerveceller. Men når den kognitive svikten kommer, vil sykdomsutviklingen gå fortere enn hos andre.  Språk og begrepsforståelse endres i sykdomsforløpet.

 

Ressurspersoner i arbeidsgrupper.

I tillegg til foredragene var det også lagt inn rikelig med tid til gruppearbeid, der det også var invitert med ressurspersoner med ulike perspektiv på tematikken.

Veien videre...

Konferansen konkluderte med at det er nødvendig å gå videre med arbeidet med å utarbeide et samisk kognitivt utredningsverktøy til bruk i demensutredningen i Norge. Det vil bli satt ned ei arbeidsgruppe til dette arbeidet. Fred Andersen, demensforsker/dr. med., Árran vil i utgangspunktet ha ansvar som prosjektleder.  

 

Kontakt

For nærmere informasjon, ta kontakt med:

Fred Andersen, Árran

Ragnhild Lien, Árran

Språk Sami - SamiskSpråk Norsk - NorwegianSpråk English - Engelsk