+47 75 77 51 00 poassta(alfa)arran.no

Valjesvuohta / Mangfold

Bårjås 2008

Dette er den tiende årgangen av Bårjås siden den første ble utgitt i 1999. Lars Børge H. Myklevold er avtroppende redaktør og vi ønsker å takke ham for utmerket innsats i alle disse årene.

Språk norsk og samisk
 NOK 90    
Bårjås08 omslag
2008 er mangfoldsåret. Árran åpnet 23 november 2007 en ny del av basisutstillingen som omhandler den samiske gården. Både basisutstillingen og artiklene i denne utgaven av Bårjås viser litt av det kulturelle mangfoldet i det samiske samfunnet. Nesten alle bidragsyterne har arbeidet, eller vært og holdt foredrag på Árran i løpet av 2008. I september 2008 ble det arrangert en språkkonferanse på Árran og derfra har vi tatt med bidragene til Høier og Johansen. To av bidragsyterne, Borgos og Kintel, ble i tillegg invitert til å komme med bidrag siden de arbeider med temaer som vi synes hører hjemme i denne utgaven.

Yngve Ryd viser omfanget av samiske fuglenavn. De fleste fugler gis navn etter deres lokkelyder, men også etter utseende og oppførsel. Han skriver at det stadig lages nye navn og fremdeles kanskje er mulig å finne fuglenavn som bare er kjent av eldre samer. Finnes det fuglenavn som ikke er nevnt i artikkelen?

Johan Borgos skriver med utgangspunkt i Vesterålen, om de samiske smedene. Historia om de samiske smedene er lite kjent, men viktig, fordi den imøtegår forestillinger om at den samiske kulturen tidligere var mindre avansert enn den norske. Snarere kan vi snakke om gjensidig avhengighet mellom de etniske gruppene opp gjennom historien.

Oddmund Andersen ser nærmere på den tradisjonelle samiske gården i det lulesamiske området frem til om lag 1950-tallet. Han beskriver en tilpasning som er preget av mangesysleri og sjølvberging, som viser at den samiske gården hadde mange bein å stå på.

Våren 2008 viste Árran Louise Fontains fotoutstilling: ”Varder- en tilstand av.tilhørighet”. I perioden 1961 til 1976 ble grønlandske barn, pga. skolepolitikken, bortsendt til Danmark og innlosjert hos danske familier i knapt et år, bl.a. for å lære dansk. Louise ble sendt bort og mistet sitt eget morsmål på noen få måneder. I dag må hun bruke tolk for å samtale med sine foreldre.

Ann Irene Sæter viser hvordan en god skolepolitikk kan gjennomføres ved å ha en skoleledelse som forstår bl.a. det samiske samfunnets organisering. Hun beskriver hvordan samiske ledere, eller entrepenører, har vært viktige for utviklingen av samfunnet og skolene i Tysfjord.

Inger Johansen viser med utgangspunkt i forskning i sørsamisk område hvor viktig det er å forstå følelsenes betydning for bevaring av språk. Blant de som ikke snakker samisk, finnes det mange som kan mye, men som ikke tør å ta det i bruk. Det finnes en sperre, eller en barriere mot å snakke samisk.

Jorun Høier peker i likhet med Johansen på at språkarbeide innebærer veivalg. Hun foreslår noen ”stabbesteiner” vi bør vurdere på veien mot målet om fortsatt å ha samisk som førstespråk i hjemmene og grunnskolen.

Anna-Stina Svakko viser at Gällivarekofta er en blanding av lule- og nordsamisk drakttradisjon. Gällivarekofta er ikke statisk, den forandres og fornyes, og den er på nytt blitt populær. Hvordan vil koftene se ut om 100 år?

Lis-Mari Hjortfors beskriver hvordan Anna-Stina Svakko og andre duodjeutøvere ivaretar samisk tradisjonell kunnskap. De har lært det grunnleggende hjemme og spesialisert seg gjennom skolen og gjennom et langt liv som duodjeutøvere.

Thomas Kintel skriver også om duodje og viser det nære forholdet mellom samisk kunst og duodje. Dette forholdet er mye nærmere enn i en norsk kontekst hvor det er om å gjøre å skape forskjell mellom kunst og folkelig kunsthåndtverk.

Lars Magne Andreassen, redaktør
Språk Sami - SamiskSpråk Norsk - Norwegian

Butikk

8270 Ájluokta/Drag
Tlf: +47 75 77 51 00
Faks: +47 75 77 51 01
E-post: poassta(alfa)arran.no