+47 75 77 51 00 poassta(alfa)arran.no

Kultuvrra ja luonndoárbbe. // Kultur og naturarv.

Bårjås 2010

Arets Bårjås omhandler natur- og kulturarv. 2010 er også FNs internasjonale naturmangfoldår. I Norge har vi fått en ny naturvernlov fom 2009, lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven).
 NOK 110    

 

I artiklene til Jon Petter Gintal og Viktor Solbakken poengteres det hvordan naturen er det materielle grunnlaget for kulturen. Som urfolk og etnisk minoritet i Norge, har samene krav pa et materielt kulturvern. Dette betyr at samene kan kreve de fysiske og de okonomiske forutsetningene for sin kulturutovelse oppfylt. Dette kjenner vi best til innenfor reindrifta hvor bade sedvaneretten og alders tids bruk, men ogsa de folkerettslige forpiktelsene, medforer en sterk beskyttelse av reindrifta som naring og grunnlag for samisk kulturutovelse. Men kan havbruk og nye naringer ogsa omfattes av slike regler? Havbruk som for eksempel lakseoppdrett, er ikke en tradisjonell samisk naring. Men som Solbakken viser, oppfatter Samerettsutvalget at sjoomrader ogsa inngar i de omrader som urfolk skal ha bruksrett til, som de tradisjonelt har hatt tilgang til for sitt livsopphold. Solbakken beskriver ogsa hvordan Musken ble tildelt oppdrettskonsesjoner pa etnisk grunnlag i 2002. Samiske rettigheter i kystsonen er langt pa vei uavklart og det er for tidlig a si om Muskenmodellen vil ha betydning i sa mate.

Gintal forklarer hovedtrekkene i den nye naturmangfoldloven, og ogsa hvordan loven inkluderer samiske interesser. Samisk bruk av omrader har tradisjonelt ikke forringet naturverdiene, og bruken har medfort at omrader i dag anses som verneverdige, ved at de fremstar som naturskjonne og med lite eller ingen tekniske inngrep. Det planlegges oppstart for marin verneplan i Tysfjord i 2010, og i 2011 skal det endelig avgjores hvorvidt nasjonalparkplanene for Tysfjord-Hellemo skal gjenopptas eller skrinlegges. Naturmangfoldloven krever at vi tar ansvar for barekraftig bruk av naturen. Det er gjennomfort store inngrep i naturen i Tysfjord og flere inngrep planlegges. Gintal utfordrer oss pa at slike inngrep ogsa har miljokostnader som vi skal og bor ta hensyn til.

Arran har igangsatt arbeidet med siste delen av basisutstillingen. Utstillingen skal ikke bare vise gjenstander, men bl.a. ta opp personhistorier, ritualer, tradisjonell kunnskap m.m. Som et ledd i dette arbeidet startet vi dokumentasjonsprosjektet "Fra vugge til grav". Vi onsket a vite mer om ritualer og har gjennomfort intervjuer i Tysfjord fra våren 2009 til våren 2010. Anne Kalstad Mikkelsen har statt sentralt i planleggingen, mens prosjektet er utfort i nart et samarbeid mellom Lis-Mari Hjortfors, Else Johansen Kleppe og Harald O. Lindbach. Disse har skrevet hver sin artikkel om konfirmasjon, samisk barndom og dodsfall-begravelser. Disse takker Anne og Oddmund Andersen, som begge har vart til stor hjelp nar det gjaldt a finne fram til personer som var villige til a la seg intervjue. De takker også de personene som har hjulpet dem i dette arbeidet og til de personer i Tysfjordsamfunnet som ved diskusjoner har bidratt til prosjektet. Det må nevnes at prosjektet har vart relativt lite og at ytterligere undersokelser og intervjuer må videreføres. Vi onsker a snakke med flere om ritualer, og vi ønsker også å snakke med dere som har en historie dere onsker a fortelle oss. Det kan gjelde historier på godt og vondt. En del av vår historie inkluderer ogsa fornorskningspolitikken. Selv om politikken er avsluttet er ikke alle historiene fortalt. Kanskje ma vi åpne opp for slike historier for at fremtiden ikke skal bare preg av fortiden?

Sigmund Elgaroy reiser også lignende spørsmal i sin artikkel om samisk psykisk helsevern. Han spor om Samisk nasjonalt kompetansesenter-psykisk helse (SANKS), skal arbeide utradisjonelt og inkludere kollektive problemstillinger som for eksempel fornorskningspolitikkens konsekvenser og spraktap, samt presset mange opplever i forbindelse med reindod langs Nordlandsbanen. I en tankevekkende artikkel beskriver han at det er behov for et tydelig politisk prinsipp at psykisk helsevern tilpasset den samiske befolkningen, bor utvikles i dialog med de samiske lokalsamfunn det gjelder, og at dette skal gjelde bade problemene og hjelpemetodene.

Ronny Nergard og Linda van der Spa har skrevet en artikkel om samiske bygninger. Bygninger er ikke bare rammer for livet, noe vi bor i, de er kulturminner i seg selv. I artikkelen bekriver de hvorfor slike bygninger ma tas vare pa. De siste arene er det gjennomfort flere bygningsvernprosjekter i det lule- og pitesamiske omradet og de har spesielt dokumentert restaureringa av Amandusstua pa Borg i Tysfjord.

Et annet hus som er tatt vare pa er Magdalene Normanns barndomshjem pa Korsnes, som na er en del av Museum Nord-Tysfjord museum. Beate Heide skriver om den verdensvante lesbiske kvinnen som var fotograf, poståpner og dampskipssekspeditør med mer, som ble 103 år og som har etterlatt seg 6000 glassplater med fotonegativer. Et av bildene har vi brukt som omslagsfoto pa arets Bårjås. Et annet bilde av henne viser en misjonær Opdahl som vi ikke har lyktes med a få nærmere informasjon om.

I februar 2010, som en del av Samiske dager i Nord-Saltenfeiring av samenes nasjonaldag, holdt Roald E. Kristiansen et foredrag om misjonaren Jens Kildal. Dette foredraget trykkes nå som en artikkel. Var samemisjonens Jens Kildal en enfoldig misjonar eller genial misjonsstrateg? Kildal var en av Thomas von Westens favorittmisjonarer og ble misjonslederens stedfortreder med sarlig tilsynsansvar for den nordlige delen av Nordland.

Anna Gustafsson spor hva er duodje? Den mest brukte oversettelsen av duodje er samisk handtverk. Men er et osekar duodje, er det a snekre duodje? Kan ikke-samer fore kunnskaper om duodje videre? Anna har snakket med en rekke personer fra Tysfjord i forbindelse med sin doktorgradsutdanning i sosialantropologi. I artikkelen skriver hun om noen av svarene hun har fatt.

Anne Silja Turis artikkel handler om giellabiesse, de 4 sprakreirene som er gjennomfort de to siste arene. Spraktreffene er beregnet for lulesamisktalende ungdom fra begge sider av riksgrensen. Hun konkluderer med at treffene er blitt vellykkete ved at ungdom selv deltar aktivt i planleggingen og gjennomføringen. I artikkelen fremkommer ungdommenes egne ønsker om innholdet i framtidige språktreff. Det diskuteres ogsa muligheter for a etablere nye språkarenaer, for eksempel ved bruk av digital teknologi og sosiale medier.

Bruce Moren-Duollja utfordrer gamle sannheter i sin artikkel om de samiske språkene. Bl.a. viser han til at samisk ikke er i så nært slektskap med finsk og påvirkningen fra vesteuropeiske språk er langt større enn vi har trodd. Samisk har faktisk påvirket andre språk også. De samiske språkene har flere grammatiske egenskaper som er svart sjeldne i hele verden, som ofte er vanskelige å forklare, og som språkvitenskapelige teorier hevder er umulig. De samiske språkene har likhetstrekk, men de er vesentlig forskjellige og Bruce Moren- Duollja konkluderer med at de samiske språkene er ikke dialekter av ett språk, de er forskjellige språk. Redaktøren ønsker også å rette en takk til Åsa Nordin, rådgiver ved Arran, som har hjulpet til med å kvalitetssikre og korrekturlese de svenskpråklige artiklene. 

Lars Magne Andreassen, redaktør 

Språk Sami - SamiskSpråk Norsk - Norwegian

Butikk

8270 Ájluokta/Drag
Tlf: +47 75 77 51 00
Faks: +47 75 77 51 01
E-post: poassta(alfa)arran.no