+47 75 77 51 00 poassta(alfa)arran.no

Restaureringsmidler til Strumpvik og Borgstue i Hulløyhamn

Kulturminnefondet har innvilget omsøkt beløp på kr. 130 000,- til restaurering av våningshuset på strumpvik, samt sikring av fjøsen og sjybua. Gården Strumpvik eies av Anne Kalvåg. Det er også innvilget omsøkt beløp på kr. 150 000,- til restaurering av Borgstue i Hulløyhamn som eies av Svein Winters. Begge prosjektene er planlagt finansiert av Kulturminnefondet, Sametinget og egne midler/egeninnsats fra eierne. Sametinget har ikke behandlet søknaden, men den forventes behandlet i løpet av mai.
Sjybu, Strumpvik
Sjybua i Strumpvik/Strommpo. Foto: Linda van der Spa, Árran
Árran har med midler fra Sametinget kartlagt omfanget av nødvendig restaurering av bygningene og utarbeidet restaureringsplanene for prosjektene. Árran har også utarbeidet søknadene på vegne av eierne.
 
Gården Strumpvik/Strommpo i Tysfjord ligger ensomt, værhardt og bratt til, med adkomst over egen kaianlegg. Der gården ligger er landskapet noe slakere, og jorda er dyrket rundt gården. Eiendommen er på ca. 450 da rundt gården og oppover mot/til fjellet.
 
Vi har opplysninger om at Strumpvik har vært bebodd fra ca. 1870 og var opprinnelig husmannsplass under gården Kjær Vestre. Hans Olai Larsen (1838-1917) etablerte seg på eiendommen i 1873 i følge stiftelsen Ryslett. Huset/våningshuset ble med rimelig stor sikkerhet oppført i 1873 og var opprinnelig mye mindre, noe opprinnelig grunnmur/ringmur av tørrmurt naturstein dokumenterer. Huset ble bygget ut til dagens størrelse på 1930-tallet og utbygget del står på pilarer. Huset gjennomgikk også restaurering på slutten av 1940-tallet – begynnelsen av 1950-tallet. Eiendommen Strumvik/Strommpo ble utskilt fra hovedeiendommen Kjær Vestre og etablert som egen eiendom med gårds- og bruksnummer i 1916.
Våningshus og fjøs, Strumpvik
Våningshus med fjøs i bakgrunn i Strumpvik/Strommpo. Foto: Ronny Nergård, Árran
Sjybua er to roms. Laftet av småfallen 4”-6” tømmer. Har ”alltid” stått der. Haldor Jensen (historieinteressert prest i Tysfjord) mente den kunne være fra langt tilbake på 1800-tallet. Strumpvik har etter våre opplysninger vært bebodd siden 1870 og sannsynligvis var sjybua av de første bygningene på eiendommen. Usikkert hvem som har ført den opp, men har vært brukt av suksessive oppsittere enten de hadde norsk eller samisk identitet.
 
Fjøset ble bygd av Johan Nilsen på 30-tallet, og Roald Kalvåg bygde ut fjøsen på 1970-tallet. Fjøset med låve er i halvannen etasje, tekket med bølgeblikk. Bygningen er ikke automatisk fredet, men har likevel høy verneverdi fordi den er en del av et helhetlig kulturmiljø. Vedlikeholdssituasjon kan sies å være begynnende forfall.
 
Eier av Strumpvik skal være tiltakshaver for prosjektet. Hun skal sammen med familien selv administrere prosjektet. Det betyr at de selv koordinerer og leder prosjektet, samt gjør praktisk dugnadsarbeid som ikke krever spesiell fagkompetanse. Árran som har utarbeidet søknaden og planene etter avtale med eier skal gi faglig bistand i gjennomføringsperioden jfr. restaureringsplanen.
 
Det tas sikte på å leie inn lokale tømrere med erfaring innenfor restaurering av gamle bygninger. Restaureringen skal utføres etter antikvariske retningslinjer. 
Bårstua1,øst
Borgstua i Hulløyham/Hålmsunnda. Foto: Ronny Nergård, Árran
Gården i Hulløyhamn består av våningshus, borgstue, uthus/låve, ei sammenrast smie og ei nyere hytte. I tillegg er det tufter etter fjøs og andre bygninger på eiendommen. Gården ligger på øya Vuollna/Hulløy på det gamle handelsstedet Hålmsunnda/Hulløyhamn. Adkomst på sjøen og over egen brygge eller alternativt bygdelagets kaianlegg. Der gården ligger er landskapet slak med bratte fjell ca. 100 meter ovenfor strandlinjen. Jorda er dyrket rundt gården, og langs med havet i begge retninger på flere eiendommer som tidligere var bebodd. Flere hus i den tidligere bygda er nå i bruk sommerhalvåret til fritidsformål. 
 
Borgstua er som nevnt en del av kulturmiljøet på eiendommen. Eier og heller ikke Árran har kjennskap til om stua er oppført på stedet eller blitt flyttet dit i midten av 1800-tallet. Lafte teknikken er typisk fra midten/siste halvdel av 1800-tallet (kilt i enden).   Bygningen står på ringmur av naturstein og består av to deler. Hoveddelen er av laftet tømmer med loft. I tilknytning til hoveddelen er et tilbygg reist av honved lagt som under og overligger. I tilbygget er det reist ei stor grue av stein fuget med leire iblandet rein eller geithår.
 
Eier har inngått avtale med Árran om at prosjektet administreres og ledes faglig av Árran. Det vil si; Árran koordinerer prosjektet (prosjektledelse), har faglig ansvar, fører regnskap og utarbeider rapport. 
 
Det tas sikte på å leie inn lokal håndverker i prosjektperioden. Det vil være en forutsetning at personen har erfaring innenfor restaurering av gamle bygninger eller spesiell interesse for gamle bygninger. I tillegg planlegger Árran bistand til utskifting av stokk/bærebjelke i grua og 2 tømmerstokker i vestveggen fra en av håndverkerne som jobber i ”bygningsvernprosjektet i Skjerstad, Bodø kommune”. Personen har lang erfaring fra bygningsvern og har derfor spesialkompetanse.
Språk Sami - SamiskSpråk Norsk - NorwegianSpråk English - Engelsk